Nei, sol- og vindkraft er ikke kostnadseffektivt
Sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet».
Aftenposten publiserte 17. mai kronikken «Ny studie: Det er kostnadseffektivt å satse på sol- og vindkraft». Studien er interessant, men samtidig svært begrenset.
En forutsetning for sol- og vindkraft er at det utgjør en liten andel av den totale energimiksen. Ettersom sol og vind leveres til uforutsigbare tider, er man avhengig av et øvrig stabilt kraftnett som håndterer solen og vindens variasjoner. I Norge er det vannkraften.
At vannkraftens tilgjengelige reserver for balansekraft er nesten oppbrukt, blir ignorert.
Videre utbygging av sol og vind vil derfor kreve en tilsvarende mengde balansekraft fra andre energikilder som backup når solen ikke skinner eller vinden ikke blåser.
Høye strømpriser i verden
Tyskland har på 20 år økt installert kapasitet med 80 prosent, men strømproduksjonen har økt med bare 5 prosent. Resultatet er noen av de høyeste strømprisene i verden med store konsekvenser for kostnadseffektiviteten.
Den tyske riksrevisjonen beskriver Energiewende som en «trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning».
Likeledes har California kjørt rullerende utkoblinger av sine kunder i flere år. Texas opplevde nylig et energisystem i kollaps (blackout). Det førte til at 246 menneskeliv gikk tapt. Ødeleggelsene har så langt kostet 2500–3000 milliarder kroner.
Dette viser sårbarhetene av å være prisgitt uregelmessighetene til sol og vind. Man presser grensene for forsyningssikkerhet fordi balansekraft er svært dyrt. Pålitelige energikilder tvinges ut av markedet med fornybarsubsidier og politiske preferanser. Sol og vind blir billige energiløsninger gjennom «uansvarlighet».
Nylig opplevde Texas en periode med prisnivåer på over 40 kr/kWh. North American Electric Reliability Corporation (NERC) har advart om at to tredjedeler av amerikanske stater må kjøre rullerende utkobling av kunder i sommer som følge av blant annet upålitelig kapasitet.
Stor sannsynlighet for blackout i Europa
I Europa var vi nær blackout 8. januar i fjor. En av verdens fremste eksperter på strømbrudd, Herbert Saurugg, venter at det med dagens politikk er stor sannsynlighet for en stor blackout i Europa de neste fem årene. Hvis man ignorerer fysikken, ender man opp i katastrofer.
Kostnadene knyttet til sol- og vindkraft er kun lave dersom man utelater at sol og vind hverken bidrar med balansekraft, reaktiv effekt, raske effektreserver eller andre systemtjenester. Dette er noe annen kraftproduksjon må bidra med for at systemet skal fungere. Derfor er gass den viktigste balansekraften i 26 OECD-land.
Vind og gass er faktisk så nært knyttet sammen at selv bærekraftsmålene blir umulige å nå.
Selv med optimistiske anslag, koster vind cirka 1,5 kr/kWh og sol rundt 2,5 kr/kWh (før avgifter, investeringsbehov og utbygging av balansekraft). Dette står i sterk kontrast til det markedsanalytikere kaller et «missing money problem» i inntjeningen på sol og vind.
Det skjer som følge av at grossistprisene i Europa har falt mye siden 2008. Kraftprodusentene trenger derfor subsidier.
Samtidig steg sluttkundeprisene med flere titalls prosent.
Vanskelig å forsvare vindkraft
Løsningen er å legge systemkostnadene på anleggskostnadene for sol og vind. Vi må erkjenne at det er dyre energikilder.
Sol egner seg til å elektrifisere land med lave krav til pålitelighet og stabilitet, men mye sol. Vind har dessverre altfor store tilfeldige variasjoner. Vannkraften kan fungere som balansekraft, men da må den bygges om for slike belastninger. Det er en stor kostnad vind og sol bør bekoste.
Derfor er sol fortrinnsvis en god privatøkonomisk investering, mens vind er vanskelig å forsvare uavhengig av innfallsvinkel.
